Velhustilbygget: Ja fra bydelen, nei fra naboer

Publisert 19.06.10

På senhøsten 2009 godtok Bydel Grünerløkka et tilbygg til velhuset: De motsetter seg ikke at Plan- og bygningsetaten (PBE) gir dispensasjon for å bygge på fellesarealet. Noen av fellesarealets naboer setter derimot foten ned: Fire av de åtte eiendommene som fikk nabovarsel, har gått sammen om en naboprotest.

Slik blir velhuset med tilbygget som Byantikvaren og Bydel Grünerløkka har godkjent. (Ill.: Rolf Terjesen)

Slik PBE anbefaler, inviterte prosjektgruppa for tilbygget samt ansvarlig søker (prosjektets arkitekt) naboene som har protestert, til et møte for å drøfte mulige løsninger på innsigelsene. Møtet fant sted i velhuset 24. mars. De protesterende naboer som møtte, åpnet ikke for noen minnelig løsning. Dette betyr at PBE må vurdere naboprotesten opp mot arkitektens kommentar til protesten.

Etter å ha innhentet de protesterende naboers anmerkninger til referatet som ble skrevet etter møtet, har prosjektgruppa skrevet en kommentar til naboprotesten. Denne ble i midten av juni 2010 oversendt PBE sammen med sakens øvrige dokumenter. Dermed kan PBE starte sin behandling av saken. Avgjørelsen tas ventelig tas ut på høsten.

PROSJEKTERINGSGRUPPAS TILSVAR
Som det fremgår av både prosjektgruppas kommentar og referatet fra nevnte møte 24. mars mener prosjektgruppa at den generelle vanskeligheten med å finne parkeringsplass på Rodeløkka, ikke kan brukes som argument mot en utbygging av velhuset. Trafikken i blindveien, som per i dag er svært liten, vil heller ikke øke nevneverdig som følge av at velhusets kapasitet økes.

Etter en utbygging vil det fortsatt være tilstrekkelig med én bil for å frakte utstyr og bevertning til arrangementer. Denne må få stå på parkeringsplassen velet disponerer nederst i blindveien. Ut over dette har de som leier velhuset, ingen forventning om å finne parkeringsplass i nærheten, men oppfordres til å bruke offentlig transport. Velhuset har forøvrig adressen Tromsøgata 22 B, og de aller fleste som skal til velhuset, ankommer fra Tromsøgata, og ikke fra blindveien.

Skulle det bli et problem med uønsket trafikk og parkering i blindveien som følge av en utbygging, kan dette løses ved skilting øverst i veien, og ved å opprette et veistyre som kan håndheve sanksjoner i form av borttauing av biler etc. Velet har per i dag ingen slik myndighet. Når det gjelder TT-transport og parkering av biler for bevegelseshemmede, noe som blir aktuelt ved en universell utforming av velhuset, kan det søkes opprettet en parkeringsplass for dette i Tromsøgata, i nærheten av gangveien ned til velhuset.

Til ankepunktet om at et tilbygg vil redusere fellesarealets bruksverdi, mener prosjektgruppa at fellesarealets samlede areal (inkludert velhuset), som er på ca. 520 kvadratmeter, ikke forringes noe særlig av at velhuset gjøres ca. seks kvadratmeter større. Mer vil ikke utbyggingen kreve i tillegg til arealet under dagens balkong, som er uegnet til lek grunnet støttepillarer og ei lagringskasse. (Tilbygget Byantikvaren har sagt ja til, er uten balkong)

Forøvrig fikk velet midt på 1980-tallet økt lekeområdets areal med ca. 50 kvadratmeter ved å inngå et makeskifte med eiendommen Tromsøgata 22: Beboerne der fikk ha hage helt inntil velhuset, mot at deres areal mot Solhauggata 11 ble innlemmet i lekeområdet. Deretter ble området asfaltert. På samme tid godtok velet at drøyt 50 kvadratmeter av fellesarealets nordlige del ble avsatt til adkomst og snuplass for bil for eiendommene Langgata 35 A og B. Dette ble gjort for å skape et godt forhold til disse naboene.

Naboprotestens siste punkt om økonomisk gjennomføringsevne er irrelevant for en søknad til PBE om byggetillatelse -- noe klagerne selv har innsett, og dermed har trukket punktet.

På velets hjemmeside, og på tidligere årsmøter, er det opplyst at en byggetillatelse ikke nødvendigvis betyr at man bygger. Da blir neste oppgave å få til en finansieringsplan. Her må velhusets juridiske eier, Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelses- etaten, komme på banen. Først når - eller hvis - en finansieringsplan foreligger, kan velets medlemmer si et endelig ja eller nei til utbygging.

Utomhusplan for fellesarealet, der tilbygget er tegnet inn. (Ill.: Rolf Terjesen, basert på eksisterende plan av Remark!Landskap)

HENSYNET TIL UNIVERSELL UTFORMING
I naboprotesten berøres ikke hensynet til universell utforming, enda dette er hovedbegrunnelsen for å oppføre et tilbygg, ved siden av ønsket om å øke lokalets kapasitet. På møtet 24. mars spurte en av de protesterende naboer om velet er forpliktet til å gjøre velhuset tilgjengelig for bevegelseshemmede. Arkitekten svarte at dette er et definisjonsspørsmål, og at det snarere handler om et medmenneskelig godt prinsipp enn om noen juridisk forpliktelse. Dette anså naboen som et tilstrekkelig svar, og ønsket ikke å diskutere saken nærmere.

Prosjekteringsgruppas vektlegging av universell utforming må ses i lys av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft 01.01.2009, der alle offentlig eide lokaler plikter å ha tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Siden velhuset eies av kommunen, men drives av velet, kommer utleievirksomheten i en juridisk gråsone. Men alle organisasjoner som får offentlig støtte, plikter å leie lokaler med universell utforming. Trolig er det bare et tidsspørsmål før loven også gjøres gjeldende for velhuset. Dessuten ønsker myndighetene en nasjonal dugnad for å gi offentlige bygninger universell utforming.

Tekst: Morten Fastvold