Grønt lys fra Byantikvaren

Publisert 29.09.09

Styret i Rodeløkka vel sendte i mai 2009 et nytt forslag om tilbygg til velhuset til vurdering hos Byantikvaren. Heller ikke dette forslaget ble godkjent, men Byantikvaren anbefalte som et alternativ at velhuset bygges ut i hele sin høyde og bredde mot fellesarealet. I august sendte vi inn et slikt justert forslag, hvorpå Byantikvaren svarte at DET ER I ORDEN!

Dermed er første etappe vel overstått i en prosess som kan føre til at velhuset får et tilbygg mot fellesarealet, med heis for bevegelseshemmede og ny innvendig trapp. Da tilfredsstiller velhuset kravet til universell utforming, og forsamlingslokalets kapasitet økes til ca. femti personer til bords (mot ca. tretti personer i dag).

SLIK, MEN IKKE SLIK

At Byantikvaren opp igjennom årene har hatt et skiftende syn på hvordan tilbygg bør utformes her på Rodeløkka, er denne saken et godt eksempel på. Det forslaget vi sendte inn i mai 2009 (og det første forslaget vi sendte ved årsskiftet 2007/2008), er nemlig utformet i henhold til de retningslinjer som ble presentert av tidligere byantikvar Hansteen på et medlemsmøte i Rodeløkka vel etter hans tiltredelse i 1993. Der sa han at tilbygg skal se nye ut og skille seg ut fra det opprinnelige huset, slik at man kan "lese" bygningens historie. Denne filosofien fant vi fornuftig både i teori og praksis.

Men nå, etter at Marte Boro overtok som byantikvar, mener etaten at et slikt forslag vil redusere eiendommens bevaringsverdi enda mer enn tilfellet er med dagens ombygde fasade mot vest. I stedet foreslo de, som et alternativ, et tilbygg i husets fulle høyde og bredde, samt at den opprinnelige fasaden - altså den som eksisterte før rehabiliteringen midt på 1980-tallet - reetableres. Dette er et brudd med Hansteens filosofi og en tilbakevending til retningslinjene fra 1980-tallet, ettersom man nå ikke vil kunne lese husets historie ved klart å se hva som er gammelt og hva som er nytt.

Like fullt er Byantikvarens alternative utbyggingsforslag til å leve med, selv om velhuset da mister balkongen. Hovedsaken er jo å få etasjeheis og ny innvendig trapp samt økt kapasitet, og det gjør vi også med dette forslaget. Derfor sendte vi i august inn et justert forslag som er akkurat slik Byantikvaren foreslo, og som de i brev av 21.9.09 bekrefter at de kan anbefale.

DETTE HAR TIDLIGERE SKJEDD:
Den som leser styrets årsmeldinger og har møtt opp på de to siste årsmøtene, vil være kjent med at vi i årsskiftet 2007/2008 oversendte Byantikvaren et første forslag om tilbygg. Dette fikk tommelen ned fordi Byantikvaren kategorisk motsatte seg tilbygg. Men avslaget viste seg å bygge på et feilaktig og helt vesentlig premiss, nemlig antakelsen om at fasaden mot vest fortsatt er slik som på syttitallet. For i sitt avslag refererer Byantikvaren til et bilde av fasaden fra 1978 i etatens arkiv. Saksbehandleren har dermed ikke fått med seg at huset ble rehabilitert midt på 1980-tallet. Da ble nettopp denne fasaden vesentlig endret, ved at steinmuren ble revet og erstattet med lecamuren vi i dag ser, og balkongen i full fasadebredde ble bygget. Den fasaden Byantikvaren var innstilt på å bevare, finnes altså ikke mer.

Noe annet Byantikvaren reagerte på, var den moderne utformingen av fasaden vi først foreslo. Dette har vi tatt ad notam og laget et helt nytt forslag til fasade som siterer elementer fra den opprinnelige, og derfor ikke bryter så mye med den eksisterende bygningen. Vi sender derfor inn forslaget som en ny sak, og forventer av den grunn en ny behandling av Byanti- kvaren. Uformelle sonderinger med etaten har gitt oss forståelsen av at dette vil kunne skje

Tekst: Morten Fastvold

SAKENS VIDERE GANG
Neste etappe er å søke Plan- og bygningsetaten om rammetillatelse for oppføring av tilbygget. Velet forplikter seg ikke da til noe mer enn å betale et saksbehandlingsgebyr på fem-seks tusen kroner. Siden Byantikvaren kan anbefale vårt justerte forslag, bør en rammetillatelse være grei skuring. Trolig vil en slik foreligge før jul.

Tredje etappe blir å få til en finansiering av tilbygget. Da må velhusets juridiske eier, Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY), kobles inn. I desember 2007 hadde vi et møte med en representant for EBY, der vi ble enige om å fortsette samtalen når en rammetillatelse er gitt. Siden velet bare kan bidra med en mindre del av byggesummen i form av egeninnsats (dugnad og arkitekttegninger), må EBY samt ulike tilskuddsordninger, f.eks. knyttet til universell utforming, stå for det meste av kapitalen. Om vi får en slik finansieringspakke på plass, gjenstår å se.

Først når et forslag om finansiering ligger på bordet, kan vi si et endelig ja eller nei til påbygging. Det må naturligvis skje på et medlemsmøte, der alle kan få sagt sitt om saken. I og med at mange velmedlemmer lenge har ønsket å øke forsamlingslokalets kapasitet, slik at flere får plass og vi slipper å begrense antall deltakere til velets arrangementer og rakefisklag og smalahovelag med mer, ligger det an til et stort ja-flertall. Kanskje allerede før sommeren?