Eva Knardahl med røtter på Grünerløkka

av Alf Folmer

Jeg tar frem Aftenposten 5. sept. 2006. Leser en nekrolog over pianistinnen Eva Knardahl. Jeg blar videre i samme avis. I boligannonsene ser jeg en leilighet til salgs på Marstrandsgata 15 i 4de etasje. Det var i den leiligheten Eva Knardahls mor, Ester Martinsen vokste opp. Hvilken tilfeldighet i samme avis.

Jeg har bodd i gården og hørt meget om Martinsen. Jeg bestemte meg for å gjøre noe av dette. Her i fjerde etasje bodde Ester, mor til den verdensberømte pianistinnen Eva Knardahl. Ester bodde sammen med ni søsken, Lars, Åse, Alfhild, Solveig, Einar, Trygve, Leif, Bergliot, Reidun, mamma Anna og pappa Marius, altså 12 personer på et rom og kjøkken med do på gården.Det var i midten av 1920 årene. Den gangen bodde jeg i nabogården Københavnsgata 11.Men noen år senere flyttet jeg inn i leilighet, etasjen under der Martinsen hadde bodd. Martinsens nabo Gunnar og Ågot Norby bodde da i gården og kunne fortelle meget om familien Martinsen.

KNARDAHL FRA NESODDEN
Esters far Marius arbeidet på Ringnes Bryggeri. Mor Anna hadde nok med å skjøte barna og hjemmet. Flere var musikalsk begavet. Einar spilte trekkspill, klarinett og fløyte. Trygve og Leif håndterte messinginstrument. På andre sia av gata i Københavnsgata 11, bodde Lars, Ola og Kristian Syverud som også var musikalske.

Noen av guttene var med i Sofienberg skole musikkorps. Så begynte de å spille sammen, mest religiøst, men også populære melodier.

En søndag guttene spilte på Sofienbergs gamlehjem var musikkløytnant William Farre og musik- eren Finn Knardahl tilstede. Begge beundret det lille orkesteret.

Finn Knardahl forsto at det var noe å gjøre av de flinke guttene. Finn Knardahl og broderen Einar kom fra Nesodden. Begge kjente musikere, Finn spilte fløyte og Einar fiolin. Finn ledet et kino-orkester i Oslo der Einar var med. Det var under stumfilmens tid. Finn ledet sammen med Einar Blå Kors-orkesteret «Brio» med 15 medlemmer.

Etter musikken på Rodeløkka gamlehjem foreslo Finn Knardahl at han sammen med guttene Martinsen og Syverud skulle starte et orkester. De begynte å øve i Blåkorsgården i Storgata 38 under ledning av Finn. De bestemte at orkesteret skulle hete «Frisco».

Problemet var hvor de skulle øve hjemme. Hos Martinsen i den lille stua var det for trangt. Det ble å øve hos Syverud i tredje etasje i Bergenegården. Begge gårdene tilhørte Alf Bergene som eide Bergene sjokoladefabrikk.

Anton Syverud var vaktmester for begge gårdene. Anton og kona Kari hadde ti barn, derfor hadde familien en leilighet på fire rom og kjøkken. Her var det god plass til å øve. Når de øvde hørtes det så veggene ristet. Jeg bodde den gangen i leiligheten over i fjerde etasje. Mine foreldre klaget aldri. Men når jeg ti år senere og var med i Sofienberg gutte- musikkorps og øvet med min tuba kom det klage fra Syverud. Som vaktmester bestemte han hvilke tider jeg fikk øve.

Blå Kors-orkesteret fra 1928. A = Finn Knardahl, Evas far som er dirigent. B = Einar Knardahl, bror til Finn.

IKKE BARE MUSIKK
Når guttene Martinsen var nede i Storgata for å øve ville deres søster Ester være med for å høre når de spilte.Det gjorde Ester med beregning. Hun sa det var for musikken, men sannheten var at hun hadde forelsket seg i dirigenten Finn Knardahl. Finn la merke til at Ester ofte var med. Så ble han også forelsket.

År 1925 bestemte Finn og Ester for å gifte seg. Det ble et bryllup uten like. Et meget kompri- mert bryllup. Alle skulle samles på Marstrandsgata i den lille leiligheten på ett rom og kjøkken. De fikk låne stua til naboen Norby. Til stua bar man inn alt fra Martinsens stue.

Når gjestene kom ble Norbys stue også brukt som garderobe. Da var Martinsens stue på 16 kvm ferdig for fest. Det ble musikk og dans i stua. I kjøkkenet spiste man og drakk. Fra fjerde etasje var det langt til doet på gården. Ingen i huset klaget. Alle likte Martinsenfamilien. Det komprimerte bryllupet ble vellykket.

Ester og Finn var nå gift. Så måtte de finne seg en bolig. Finn tjente hyggelig som musiker og dirigent. De kom over en leilighet på Uelandsgata på Ila, ikke så langt fra Marstrandsgata. Omtrent samtidig fikk Esters far Marius jobb som vaktmester for det nye boligkomplekset på Vågebyveien nedenfor Rosenhoff skole. Hit flyttet resten av familien. Noen av familien hadde allerede flyttet hjemmefra.

JENTE OG ET PIANO
To år etter bryllupet, den 10. mai 1927 fødte Ester et pikebarn som fikk navnet Eva. Den lille jenta vokste opp på Uelandsgata. Finn fortsatte som musiker, dirigent og med kinoorkester. Nå hadde de råd til å kjøpe et brukt piano. Det var stas med den lille jenta. Pappa Finn komponerte en egen vuggevise for sin datter. Nesten hver eneste kveld sovnet lille Eva trygt når hennes far spilte vuggevisen på fløyte eller piano. Allerede da fikk det lille barnet musikken i blodet.

Søndagen 12. februar 1928 hadde det 15 manns Blå Kors-orkesteret stor konsert i Storgaten 38. Orkesteret begynte med å spille Blankenburgs «Gladiatorens avskjedsmars». Så var det premiére med «Evas vuggevise, Berceuce». I salen satt lille Eva i mamma Esters fang stille, smilte og hørte på melodien som hun kjente igjen og likte.

Et annet stort innslag i konserten var når trioen Finn: fløyte, broder Einar: fiolin og Ragnhild Pettersen: piano, spilte stykker av Weber og Schubert. Det var en kveld med meget musikk og som fikk stor oppmerksomhet.

Alt dette påvirket lille Eva. Musikk ble hennes verden. På piano kunne hun snart ta etter mye av den musikken hun hørte. Ester og Finn forsto snart at deres datter var et unikum. Eva satt ved pianoet mens andre barn var ute og lekte. Å spille var det eneste hun ville.

Besteforeldrene Anna og Marius flyttet i midten av tredveårene fra Rosenhoff til Sofienberg i Kirkegårdsgata 9. I gården nr.11 bodde min barndomsvenn Bjørn Gillberg som var vår nabo fra Københavnsgata 11. Han har fortalt at når Eva Knardahl var på besøk hos sine besteforeldre og var ute og lekte hadde hun alltid hvite hansker på seg for ikke å skade hendene. Bjørn var tre år eldre enn Eva.

Gillberg hadde sommerhus i nærhet av Knardahl på Nesodden. Når Eva besøkte sine besteforeldre her måtte hun alltid ha hansker på seg når hun var ute og lekte. For det meste satt hun og spilte piano. Bestefar Anton Knardahl var børsemaker og onkel Einar yrkesmusiker og meget dyktig fiolinist som gav Eva meget musikalsk kunnskap.

DEN VERDENSBERØMTE EVA
Eva Knardahl debuterte 1938, bare 11 år gammel. Hun vakte enorm oppsikt som musikalsk vidunderbarn. Utdannelsen som pianist fikk hun hos Mary Barratt Due og Ivar Johnsen.

Som tonekunstner ble hun kjent over hele verden, og bodde 20 år i USA. Eva var gift to ganger. Først med fiolinisten Robert Andersen, siden med den amerikanske musikeren Arthur Sreiwald.

To ekteskap uten barn. 1986 ble hun professor ved Norges musikkhøgskole. Samtidig fikk hun Den kongelige Norske St. Olavsorden. Samme år skrev jeg til Eva Knardahl for å vite mere om hennes mor og barndom. Fikk aldri noe svar. Den 10. jan 1987 ringte jeg. Vi hadde en fin og lang samtale. Hun fortalte at hun ikke hadde noe som helst interesse av hvorledes det var innen hun ble berømt tonekunstner. Var det en skam å komme fra enkle sosiale forhold?

Men Eva Knardahls musikk, karriere, og hennes røtter på Grünerløkka lever videre.