|
Sammen med borettslaget i Hammerfestgata 2 motsatte velet seg i 2005 planene eierne av Hammerfestgata 1 -- eiendommen med den okergule sveitservillaen mot Trondheimsveien -- hadde om å rive huset. Vinteren 2005 ga kommunen ved Plan- og bygningsetaten rammetillatelse for riving, siden huset ligger utenfor kjerneområdet av Rodeløkka som er regulert til spesialområde bevaring. Vi fant dette sterkt beklagelig, siden sveitservillaen er en del av en ubrutt trehusrekke på høyre side av Hammerfestgata (sett fra Trondheimsveien), og det eneste trehuset som er synlig fra Trondheimsveien. På velets årsmøte 11. mars 2005 fikk styret full tilslutning for å sende følgende uttalelse til byutviklingskomiteen i Oslo kommune: Styret i Rodeløkka vel vil på det sterkeste protestere mot en meningsløs riving av sveitservillaen fra 1870.Både beboere og politikere er stolte av at vi har greid å bevare den gamle trehusbebyggelsen på Rodeløkka. Den gang Rodeløkka ble vedtatt bevart og senere ble «spesialområde bevaring», var det enkelte trehus i Trondheimsveien og Gøteborggata som falt utenom bevaringsplanen. Disse lå for det meste spredd mellom blokker og i randsonen. Bevaring av disse kunne synes vanskelig.Dette gjelder ikke Hammerfestgata 1. Den ligger som første hus i en serie bevarte gamle trehus i Hammerfestgata. I dag er det den eneste synlige portalen hvor man kan ane den lille trehusbyen bak blokkene. Det er en av de få gjenstående husene på Rodeløkka med originalt panel og originale vinduer på hele huset så nær som i vinterhagetilbygget. I tillegg er det den siste gjenstående villaen fra perioden i Trondheimsveien som en gang bestod utelukkende av trehus.Rodeløkka vel vil oppfordre politikerne i byutviklingskomiteen til å stemme for et bygge- og deleforbud i Hammerfestgata 1 med henblikk på å innlemme eiendommen i spesialområde bevaring. Med vennlig hilsen Eierne kom på andre tankerHeldigvis kom eierne av Hammerfestgata 1 på andre tanker, og lanserte i 2011 planer om et større nybygg, men der trevillaen ble stående. Denne endrede planen hang nok langt på vei sammen med at eierne kun fikk tillatelse til å rive villaen, men ikke til å bygge etter den opprinnelige planen. Uansett så endte de opp med en løsning der sveitservillaen bevares, og der det oppføres et nybygg på fem etasjer og med flere utspring langs murveggen til "drosjehuset". Velet uttrykte tilfredshet med at sveitservillaen blir stående, og anså den nye utbyggingsplanen som et forslag til kompromiss mellom utbyggings- og verneinteresser. Men etter vår mening er det prosjekterte nybygget for stort og for høyt. Alt dette ga vi uttrykk for i en uttalelse vi sendte eierne og deres arkitekt i slutten av juni 2011, med kopi til Bydel Grünerløkka, Byantikvaren og Plan- og bygningstetaten. Uttalelsen er som følger: Vedr. utbygging i Hammerfestgata 1 Rodeløkka vel er gjort kjent med søknaden deres om dispensasjon vedr. utbyggingsprosjekt i Hammerfestgata 1. Siden velet tidligere har engasjert seg i denne saken, vil vi uttale følgende: Vi er tilfreds med at trevillaen bevares, siden den inngår i en ubrutt trehusrekke på den nordre siden av Hammerfestgata. Det gjør den svært bevaringsverdig, selv om den ligger utenfor det som er regulert til spesialområde bevaring. Vi er også tilfreds med at det ikke bygges i full bredde mot Trondheimsveien, slik at trevillaen med hagen foran forblir en synlig portal til trehusbebyggelsen. Vi har forståelse for at grunneier ønsker å bygge nye leiligheter på tomta, og anser den foreliggende utbyggingsplanen som et forslag til kompromiss mellom verneinteresser og utbyggingsinteresser. Imidlertid synes vi at det prosjekterte nybygget blir for høyt, og at det med sine utspring tenderer til å omkranse trevillaen på en uheldig måte. Dette får villaen til å virke inneklemt av et dominerende nybygg som tyner u-graden maksimalt, noe som er uheldig. Etter vår mening vil et smalere nybygg på tre etasjer, og med en rett fasade i hele lengderetningen, uten utspring, være en langt bedre løsning. Et slikt nybygg vil utgjøre en respektfull kontrast til trevillaen og gi et nødvendig luftrom rundt den. Denne løsningen vil dessuten være langt rimeligere å oppføre enn bygget som nå foreslås. Da vil det også være tilstrekkelig med en garasjekjeller på ett plan i stedet for to, noe som ytterligere reduserer utbyggingskostnadene. Selv om antall leiligheter blir mindre med en slik løsning, vil de lavere utbyggingskostnadene gjøre at fortjenesten ikke reduseres tilsvarende mye. Et nybygg på maksimum tre etasjer vil heller ikke ha en gavl som blir så høy at den sjenerer naboene mot vest og tar morgensol fra dem. Vi håper at våre synspunkter tas med i betraktningen i den videre prosjekteringen, og at sluttresultatet blir et godt kompromiss som alle parter vil være fornøyd med. Vennlig hilsen |
Hjem » Historisk » Da sveitservillaen i Hammerfestgata 1 skulle rives