Brannsikring på Rodeløkka
Tett, men trygt? Enkelte steder, som her i Tromsøgata 22 (litt av taket på velhuset sees til høyre), er trehusbebyggelsen spesielt tett. Gamle uthus som Byantikvaren finner verneverdige, er en spesiell utfordring mht. brannsikring.
Vinteren 2014 nedsatte velstyret en komité for å utrede muligheten for rodebaserte brannvarslingsanlegg. Oslo kommune ved Brann- og redningsetaten har på sin side viet Rodeløkka spesiell interesse sammen med andre av byens trehusområder. I 2012 startet etaten prosjektet «Tett, men trygt», med fokus på brannsikring i verneverdig tett trehusbebyggelse.
Som etaten da slo fast: "Tette trehusmiljøer er ekstra sårbare ved en brann, ettersom bygningsmateriale og korte avstander mellom bygningene medfører at en brann kan spre seg raskt. Det er derfor veldig viktig å tenke på brannforebyggende arbeid i det området dere bor i. Rodeløkka er Oslos største verneverdige tette trehusområde, sett til antall adresser, og Brann- og redningsetaten har derfor valgt å starte sitt informasjons- og tilsynsarbeid der."
Velets leder deltok på et informasjonsmøte i etatens regi i september samme år (2012), og i oktober ble det foretatt befaringer i utvalgte hus på Rodeløkka for å sjekke standarden på det elektriske anlegget og fyringsanlegg. Så, 25. juni 2014, foretok brannvesenet en befaring på løkka sammen med en representant fra velet, for å vurdere hvilke husklynger som egner seg for felles varslingssystemer.
FELLES BRANNVARSLINGSANLEGG?
I 2015 fulgte velets brannvernkomité opp kontakten med etaten med to arbeidsmøter, der det bl.a. ble vedtatt å arrangere et medlemsmøte om brannsikkerhet på Rodeløkka. Et slikt møte ble avholdt 14. oktober, der representanter for etaten orienterte om ulike sider ved denne problematikken. I tillegg fortalte et styremedlem i velet (Erik Haarstad) om sine erfaringer med branntilløp i eget hus.
Et sentralt punkt som ble drøftet, er muligheten for felles varslingsanlegg for spesielt tette husklynger. På møtet redegjorde etaten for hva de hadde kommet fram til etter befaringen i 2014, og oppfordret beboere som bor i slike klynger om å utarbeide en plan for hvordan felles varsling best kan skje, samt hva dette vil koste. Siden etaten skal være nøytral med hensyn til hvilke private konsulenter som kan kontaktes, overlot de til oss beboere å finne ut av det.
Målsettingen bør være å lage en brannsikringsplan for hver enkelt husklynge som både rommer risikovurdering og kost/nytte-effekt. Erfaringer viser at felles tekniske tiltak kan oppleves som kostbare og kompliserte, både å installere og drifte. Å reise de midler som kreves, og å få til den felles samordning som trengs innenfor de aktuelle husklynger, kan også være en stor og tidkrevende utfordring. Men en stor del av risikoen for brann kan reduseres gjennom økt bevissthet og brannverntiltak på beboernivå. Etaten bemerker derfor at det kanskje er i denne enden man bør begynne.
Velstyret ser gjerne at beboere i enkelte tette husklynger går sammen om å få utarbeidet en brannsikringsplan som kan tjene som inspirasjon, og til del som en mal, for andre husklynger. Det blir i så fall et pionérarbeid som kan fremskaffe den know-how som gjør det lettere for andre å komme i gang.
Se for øvrig etatens nettsted på http://www.bre.oslo.kommune.no/trehus
Tekst og foto: Morten Fastvold